FN-konvensjon om barns rettigheter bl.a. § 28)
Redd Barnas mål er å bidra til at vanskeligstilte barn får opplæring i grunnleggende lese- og skriveferdigheter, samt kunnskaper som bidrar til en bedre livssituasjon. Vi samarbeider blant annet med det nasjonale instituttet for lærerutdanning for å bedre kvaliteten på undervisningen i de formelle skolene. Ellers har vi valgt å konsentrere oss mest om barn som faller utenfor skolesystemet.
I Uganda går 13 % av barn i skolepliktig alder ikke på skole. Skoler nord i landet er fortsatt lukket på grunn av utrygge forhold. Kun 2 % av barn mellom tre og fem år har tilgang til "Early Learning Centres" (ECD), siden tjenestene begrenses av lav kapasitet i lokalsamfunnene til å sette i gang og opprettholde ECD-steder.
Barn i konfliktområder har mistet flere års skolegang pga. flytting/ fordrivning og bortføring.
Mange jenter er nå mødre og kan dermed verken gå på skole selv eller sende sine egne barn dit pga. stigmatisering og fattigdom. I tillegg er mange barn og unge fremdeles i flyktningleire der tilgangen til utdanning er minimal.
Rundt 70 % av de som var innmeldt på skole i 1997 er forsvunnet fra systemet. Det er svært mange som slutter på skolen, hovedsakelig pga. de skjulte utdanningskostnadene som preger utdanningssystemet.
De improviserte skolene er ikke bare utilstrekkelige, men uegnet for meningsfylt læring. Generelt sett er retten til utdanning for alle barn i Uganda fremdeles en drøm som ligger langt unna realitetene. Den skjulte kostnaden knyttet til grunnutdanning legger strenge begrensninger på regjeringens forsøk på å oppnå full allmenn utdanning.
(kilde http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=223)
tirsdag 18. mars 2008
torsdag 19. juli 2007
hva er act now?
http://www.hald.no/act_now/praksisplasser_uganda.htm
skjekk ut denne siden der står det litt....
og dete r bilde av meg og Helga..:)
skjekk ut denne siden der står det litt....
og dete r bilde av meg og Helga..:)
Familier, barn og organisasjoner pengene ble brukt på.
dette er noen av barna i familien som fikk en del mat og diverse ting som såpe, tannpasta osv...
i denne familien, som er familien til Stella, var vi også innom med litt mat og hygiene artikler.
dette er familien til Dorcus, vi hjalp de med en regning.
dette er FEED MY LAMB unger, som fikk penner, bøker, kjeks og godis.
vi var også innom Salvation Army, med en liten overaskelse.
CRO, her fikk de også skolesaker og godis. ( http://www.crouganda.org/ )vi var også innom GOOD HOPE ORGANISATION, men leverte bar bokser der, da vi ikke hadde muligheten til å møte barna.
mandag 21. mai 2007
Ugandiske rytmer
Har hørt rykter om at det skal være konsert i Norge snart, med et par Ugandiske artister. Har ingen sikre data, men skal legge ut imformasjon så snar jeg får det. Jeg er allerede helt i hundre. Vist dette skjer, så er jeg i himmelen. Jeg bare elsker Ugandiske rytmer.
mandag 23. april 2007
Ugandaopphold april 07
Ja, da var jeg tilbake fra Uganda igjen.
Jeg hadde noen fantastiske dager der nede. Så deilig å være tilbake.
Afrika gjør noe med deg. Det gjør deg god og varm på alle måter. Når jeg er der nede glemmer jeg helt at Norge finnes av og til. Det er nesten litt skummelt. Jeg føler jeg lever i en fantastisk drøm, som har mange inntrykk å by på. Både positive og negative. Brutale og farlige.
Morsomme og opplevelsesrike. Man får alt i Uganda. Og la meg ikke glemme å nevne alle de fantastiske folkene der nede.
Alle mine venner som jeg fikk under mitt forrige opphold, guri så godt det var å se dem igjen. Å så fantastisk å se at det går bedre for de fleste og at forandringer har skjedd. Folk kommer seg oppover. Vi bodde hos Dorcus mesteparten av tiden. Dorcus er vår gamle nabo fra vårt 7.månders opphold.
Dorcus er egenlig alenemor til en gutt på 5 år. Men hjertet hennes er for stort for bare et barn, så hun tar seg nå av 13 barn. hun har skaffet dem sponsorer så de går alle på boardingschool. Noen av dem er hjemme i helgene, mens andre i feriene. Hun har nå fått seg en bra leilighet, med strøm og vann, følte jeg bodde i luksus! Hun har også fått en sponsor som hjelper henne med husleia. Og selv jobber hun en del for en hjelpeorganisasjon + at hun jobber som frivillig på et prosjekt styrt av frelsesarmen, grunnen til at jeg nevner alt dette er for å prøve å forklare dere hvordan veldig Ugandere er.
De er nemlig utrolig omtenksomme, og når det går dem bra, ”tar de med seg” andre på veien. De deler på alt, de er ikke egoistiske og tenker alltid på andre. Og siden Dorcus nå har det bra, arbeider hun som frivillig i tilegg for å gi av seg selv. Er det ikke fantastisk?
Så basen vår var hos Dorcus, men vi dro både til Fort Portal, Kibito, Queen Elsabeth (nasjonalpark), Beusheni og Mbale.
Måtte jo rundt omkring og besøke alle vi kjenner, både elefanter, flodhester og alle andreJ
Det er vanskelig å beskrive et opphold i Uganda, for det er så utrolig mange inntrykk. Man blir oversakset stadig vekk, f.eks ble jeg fridd til, så snart flytter jeg til Uganda for godt!
Neida, jeg tokk det ikke så seriøst!
Som noen av dere vet hadde jeg med meg ca 35 kg med klær og diverse gaver, som alt ble delt ut. Sara ei av mine venninner fikk en god del av tøyet slik at hun kunne selge det, og på en måte drive en liten klesbutikkJ Hun fikk også en del av barnetøyet. Resten av barnetøyet ble delt ut i Nakasero til en mødregruppe. En mødregruppe som absolutt ikke har mye. Og mange av barna deres eier ikke klær. Så tusen takk til dere som donerte barneklær og til alle som var med å hjalp til.
Erik dine t-skjorter ble veldig satt pris på. Og Deta de svarte skoene dine ble gitt til ei jente som ble nektet adgang på skolen, fordi hun manglet riktige sko!
Henry fikk noe av dine klær pappa og han ble så flott! Mamma dine klær gav jeg litt av til både Sara, Eireen og diverse andre av dem du har møtt!
Tone dine klær gav jeg for det meste til unge jenter jeg kjenner og til barna til Dorcus.
Mads, et eksempel fra det du gav, er de brune skoene. De ble gitt til en gammel mann, som tar seg av 10 barn, og hver dag må gå et stykke for å komme seg på jobb. Og nå går han rundt på dine sko.
Aslaug og Eva, denne mannen fikk også mat til ca en måned. Jeg brukte pengene deres på å kjøpe inn mat til han, hans kone som er blind, hans to sønner og en datter, + de 10 barna som bor hos dem.
Og til dere venninnene min, Tone, Janne og Elisabeth. Skolebøker til ca 200 barn, godis og kjeks. Detter er barn som bor i Mbale og kommer til CRO daglig.
Pengene deres ble også brukt til å hjelpe en gutt med en stor pose med saker som han antaglivis kommer til å prøve å selge, så tror dette er starten på hans lille butikk, som han ønsket seg.
Ellers fikk også ca 100 barn fra ”good hope organisation”, skolebøker, penner, kjeks, godis. Barna fra ”good hope” er alle ”påvirket” av AIDS, enten er de selv hiv positive, elelr de har mistet foreldrene sine pga aids.
Til dere andre som hjlap til med penger, ble de spredd litt rundt i forhold til folk som trengte penger til vannregning, skolepenger, nye sko på grunn av skolegang.
Fargerike penner fra Ingebjørg ble utrolig godt tatt imot. Og ble delt ut både til feed my lamb, CRO, og venner.
Feed my lamb fikk også skolebøker, kjeks og godis.
Ja, da tror jeg at jeg har nevnt det meste, som ble gjort. Takk til dere alle som var med å bidro.
Mobilene ble også delt ut til de jeg syntes og vet virkelig har bruk for det.
Håper jeg ikke har glemt noe nå og at noen føler seg glemt.
Bortsett fra hjlpesending og hjlpearbeid, møtte Vi Katrine som er act now student i år, og ”hang” litt med henne. Vi var f.eks i Queen Elisabeth og så alle disse dyrene man finner i AfrikaJ
Ellers var vi på en East African konsert, og digga afrikanske musikk. Sto på første rad og tok helt av!!
Vi var også uten en kveld og møtte en del av våre venner som er musikere og skuespillere. Deilig med litt avveksling. Fant også ut at vi har noen venner som er med i Last king of Scotland. Håper alle har sett den filmen, vist ikke bør den ses. Den gir et ”svakt” inntrykk av Idi Amin. Den grønne bobla i slutten av filmen tilhører også en kopis av oss fra Strømmestiftelsen. Kjempehyggelig å møte folk fra Strømme igjen.
Ja, det tror jeg var det jeg klarte å fortelle i denne omgang.
Kan jo avslutte med å forttelle at det var litt uroligheter i Uganda på slutten av oppholdet mitt. Det er nemlig en regnskog i Uganda som er et stort tema for tiden. Mabira Forest
I Uganda sitter fortsatt Museveni som president, (siden han klarte å forandre grunnloven).Museveni vil selge denne skogen til en inder, for å kappe ned hele skogen og lage sukkerplantasje. Presidenten mener nemlig at det vil øke økonomien til landet. Men som de fleste vet, vil det ikke være bra å hugge end en hel regnskog. Derfor var det demonstrasjoner i Uganda. For folket vil ha regnskogen. Og la oss ikke glemme at mange bor i regnskogen. både mennesker og dyr! Mange Ugandere kjenner ikke helt til saken, og mener at det er Inderene som er de ”stygge” og vil ta skogen, det at presidenten er den som selger ble litt glemt. Så dette resulterte i at mennesker døde, indere ble steinet til døde. Og jeg som selv er inder, følte meg ikke så veldig populær de siste dagene. Vist noe lurer på mer om denne saken er det bare å spørre. Uganda er et fantastikk land, men dessverre blir ikke landet styrt helt ”riktig” og korrupsjon er fortsatt et stort tema i landet. Om denne skogen blir kappet ned vil det by på en rekke problemer for landet. Og selv om penger kommer til å tjenes på salg av sukker, er det ingen som på dette tidspunkt vet hvem som blir rikere av det salget? Eller er det?
Men, dette ble en litt alvorlig slutt, ikke glem å tenk på alle de fantastiske tingen som skjer i Uganda. Og alle de fantastiske menneskene der og alt de har gitt meg.
Jeg tenker på å lage en Ugandablogg etter hvert, med mer info. For jeg vil gjerne at flere mennesker skal bli kjent med landet jeg har en utrolig stor kjærlighet til.
Og igjen tusen takk til alle dere som var med å bidro til at vi sammen kunne hjelpe så mange! Bilder vil komme etter hvert!
-simi-
Jeg hadde noen fantastiske dager der nede. Så deilig å være tilbake.
Afrika gjør noe med deg. Det gjør deg god og varm på alle måter. Når jeg er der nede glemmer jeg helt at Norge finnes av og til. Det er nesten litt skummelt. Jeg føler jeg lever i en fantastisk drøm, som har mange inntrykk å by på. Både positive og negative. Brutale og farlige.
Morsomme og opplevelsesrike. Man får alt i Uganda. Og la meg ikke glemme å nevne alle de fantastiske folkene der nede.
Alle mine venner som jeg fikk under mitt forrige opphold, guri så godt det var å se dem igjen. Å så fantastisk å se at det går bedre for de fleste og at forandringer har skjedd. Folk kommer seg oppover. Vi bodde hos Dorcus mesteparten av tiden. Dorcus er vår gamle nabo fra vårt 7.månders opphold.
Dorcus er egenlig alenemor til en gutt på 5 år. Men hjertet hennes er for stort for bare et barn, så hun tar seg nå av 13 barn. hun har skaffet dem sponsorer så de går alle på boardingschool. Noen av dem er hjemme i helgene, mens andre i feriene. Hun har nå fått seg en bra leilighet, med strøm og vann, følte jeg bodde i luksus! Hun har også fått en sponsor som hjelper henne med husleia. Og selv jobber hun en del for en hjelpeorganisasjon + at hun jobber som frivillig på et prosjekt styrt av frelsesarmen, grunnen til at jeg nevner alt dette er for å prøve å forklare dere hvordan veldig Ugandere er.
De er nemlig utrolig omtenksomme, og når det går dem bra, ”tar de med seg” andre på veien. De deler på alt, de er ikke egoistiske og tenker alltid på andre. Og siden Dorcus nå har det bra, arbeider hun som frivillig i tilegg for å gi av seg selv. Er det ikke fantastisk?
Så basen vår var hos Dorcus, men vi dro både til Fort Portal, Kibito, Queen Elsabeth (nasjonalpark), Beusheni og Mbale.
Måtte jo rundt omkring og besøke alle vi kjenner, både elefanter, flodhester og alle andreJ
Det er vanskelig å beskrive et opphold i Uganda, for det er så utrolig mange inntrykk. Man blir oversakset stadig vekk, f.eks ble jeg fridd til, så snart flytter jeg til Uganda for godt!
Neida, jeg tokk det ikke så seriøst!
Som noen av dere vet hadde jeg med meg ca 35 kg med klær og diverse gaver, som alt ble delt ut. Sara ei av mine venninner fikk en god del av tøyet slik at hun kunne selge det, og på en måte drive en liten klesbutikkJ Hun fikk også en del av barnetøyet. Resten av barnetøyet ble delt ut i Nakasero til en mødregruppe. En mødregruppe som absolutt ikke har mye. Og mange av barna deres eier ikke klær. Så tusen takk til dere som donerte barneklær og til alle som var med å hjalp til.
Erik dine t-skjorter ble veldig satt pris på. Og Deta de svarte skoene dine ble gitt til ei jente som ble nektet adgang på skolen, fordi hun manglet riktige sko!
Henry fikk noe av dine klær pappa og han ble så flott! Mamma dine klær gav jeg litt av til både Sara, Eireen og diverse andre av dem du har møtt!
Tone dine klær gav jeg for det meste til unge jenter jeg kjenner og til barna til Dorcus.
Mads, et eksempel fra det du gav, er de brune skoene. De ble gitt til en gammel mann, som tar seg av 10 barn, og hver dag må gå et stykke for å komme seg på jobb. Og nå går han rundt på dine sko.
Aslaug og Eva, denne mannen fikk også mat til ca en måned. Jeg brukte pengene deres på å kjøpe inn mat til han, hans kone som er blind, hans to sønner og en datter, + de 10 barna som bor hos dem.
Og til dere venninnene min, Tone, Janne og Elisabeth. Skolebøker til ca 200 barn, godis og kjeks. Detter er barn som bor i Mbale og kommer til CRO daglig.
Pengene deres ble også brukt til å hjelpe en gutt med en stor pose med saker som han antaglivis kommer til å prøve å selge, så tror dette er starten på hans lille butikk, som han ønsket seg.
Ellers fikk også ca 100 barn fra ”good hope organisation”, skolebøker, penner, kjeks, godis. Barna fra ”good hope” er alle ”påvirket” av AIDS, enten er de selv hiv positive, elelr de har mistet foreldrene sine pga aids.
Til dere andre som hjlap til med penger, ble de spredd litt rundt i forhold til folk som trengte penger til vannregning, skolepenger, nye sko på grunn av skolegang.
Fargerike penner fra Ingebjørg ble utrolig godt tatt imot. Og ble delt ut både til feed my lamb, CRO, og venner.
Feed my lamb fikk også skolebøker, kjeks og godis.
Ja, da tror jeg at jeg har nevnt det meste, som ble gjort. Takk til dere alle som var med å bidro.
Mobilene ble også delt ut til de jeg syntes og vet virkelig har bruk for det.
Håper jeg ikke har glemt noe nå og at noen føler seg glemt.
Bortsett fra hjlpesending og hjlpearbeid, møtte Vi Katrine som er act now student i år, og ”hang” litt med henne. Vi var f.eks i Queen Elisabeth og så alle disse dyrene man finner i AfrikaJ
Ellers var vi på en East African konsert, og digga afrikanske musikk. Sto på første rad og tok helt av!!
Vi var også uten en kveld og møtte en del av våre venner som er musikere og skuespillere. Deilig med litt avveksling. Fant også ut at vi har noen venner som er med i Last king of Scotland. Håper alle har sett den filmen, vist ikke bør den ses. Den gir et ”svakt” inntrykk av Idi Amin. Den grønne bobla i slutten av filmen tilhører også en kopis av oss fra Strømmestiftelsen. Kjempehyggelig å møte folk fra Strømme igjen.
Ja, det tror jeg var det jeg klarte å fortelle i denne omgang.
Kan jo avslutte med å forttelle at det var litt uroligheter i Uganda på slutten av oppholdet mitt. Det er nemlig en regnskog i Uganda som er et stort tema for tiden. Mabira Forest
I Uganda sitter fortsatt Museveni som president, (siden han klarte å forandre grunnloven).Museveni vil selge denne skogen til en inder, for å kappe ned hele skogen og lage sukkerplantasje. Presidenten mener nemlig at det vil øke økonomien til landet. Men som de fleste vet, vil det ikke være bra å hugge end en hel regnskog. Derfor var det demonstrasjoner i Uganda. For folket vil ha regnskogen. Og la oss ikke glemme at mange bor i regnskogen. både mennesker og dyr! Mange Ugandere kjenner ikke helt til saken, og mener at det er Inderene som er de ”stygge” og vil ta skogen, det at presidenten er den som selger ble litt glemt. Så dette resulterte i at mennesker døde, indere ble steinet til døde. Og jeg som selv er inder, følte meg ikke så veldig populær de siste dagene. Vist noe lurer på mer om denne saken er det bare å spørre. Uganda er et fantastikk land, men dessverre blir ikke landet styrt helt ”riktig” og korrupsjon er fortsatt et stort tema i landet. Om denne skogen blir kappet ned vil det by på en rekke problemer for landet. Og selv om penger kommer til å tjenes på salg av sukker, er det ingen som på dette tidspunkt vet hvem som blir rikere av det salget? Eller er det?
Men, dette ble en litt alvorlig slutt, ikke glem å tenk på alle de fantastiske tingen som skjer i Uganda. Og alle de fantastiske menneskene der og alt de har gitt meg.
Jeg tenker på å lage en Ugandablogg etter hvert, med mer info. For jeg vil gjerne at flere mennesker skal bli kjent med landet jeg har en utrolig stor kjærlighet til.
Og igjen tusen takk til alle dere som var med å bidro til at vi sammen kunne hjelpe så mange! Bilder vil komme etter hvert!
-simi-
hvorfor en Ugandablogg?
heisann folkens.
jeg heter Simi og har bodd 7 måneder i uganda. Jeg fikk en utrolig stor kjærlihet til landet og vil derfor at andre også skal lære å kjenne landet.
en anna grunn er at når jeg nå dro ned igjen mottok jeg en del penger fra venner og fikk en del klær, penner, sko etc... og det var med på å gjøre turen min enda mer opplevelsesrik. jeg fikk drevet med bistand i tillegg. og venner og familie var med på å gi direkte hjelp!
etter at jeg kom hjem snakkett jeg med ei venninne som kjnner en som driver å reiser ned til Bosnia med en del med hjelpesendinger. og da fikk jeg denne ideen.
jeg vil lage en blogg, slik at venenr og famile kan følge med. Og slik at dere som gav noe denne gangen kan lese om det her.
jeg skal også beskrive prosjektene dere har vært med å støttet nærmerer og legge ut bilder, og fortelle litt om mine turer og om landet.
Grunnen er fordi jeg kommer til å dra nedover igjen, og da vil jag at enda fler skal ha mulightene til å være med å bidra. Mange har kmmet i etterkant nå å sagt, hvorfor lot du ikke meg få bidra?
så dette er sjansen din.
Om du enten bare vil bli kjent med landet, eller om du vil bidra med noe.
Jeg kommer til å opprette en konto slik at dere som vil kan gi en liten gave . Vist alle mine venner og familie bidrar litt kommer det til å bli enda mer fantastisk å dra ned igjen neste gang, og enda større muliheter for å hjelpe.
så jeg håper alle jeg kjenner vil være med å bidra.
med hva enn det nå måtte være.
Husk at litt penger her, er utrolig mye der nede.
-simi, april 07-
jeg heter Simi og har bodd 7 måneder i uganda. Jeg fikk en utrolig stor kjærlihet til landet og vil derfor at andre også skal lære å kjenne landet.
en anna grunn er at når jeg nå dro ned igjen mottok jeg en del penger fra venner og fikk en del klær, penner, sko etc... og det var med på å gjøre turen min enda mer opplevelsesrik. jeg fikk drevet med bistand i tillegg. og venner og familie var med på å gi direkte hjelp!
etter at jeg kom hjem snakkett jeg med ei venninne som kjnner en som driver å reiser ned til Bosnia med en del med hjelpesendinger. og da fikk jeg denne ideen.
jeg vil lage en blogg, slik at venenr og famile kan følge med. Og slik at dere som gav noe denne gangen kan lese om det her.
jeg skal også beskrive prosjektene dere har vært med å støttet nærmerer og legge ut bilder, og fortelle litt om mine turer og om landet.
Grunnen er fordi jeg kommer til å dra nedover igjen, og da vil jag at enda fler skal ha mulightene til å være med å bidra. Mange har kmmet i etterkant nå å sagt, hvorfor lot du ikke meg få bidra?
så dette er sjansen din.
Om du enten bare vil bli kjent med landet, eller om du vil bidra med noe.
Jeg kommer til å opprette en konto slik at dere som vil kan gi en liten gave . Vist alle mine venner og familie bidrar litt kommer det til å bli enda mer fantastisk å dra ned igjen neste gang, og enda større muliheter for å hjelpe.
så jeg håper alle jeg kjenner vil være med å bidra.
med hva enn det nå måtte være.
Husk at litt penger her, er utrolig mye der nede.
-simi, april 07-
Abonner på:
Innlegg (Atom)
